Informasjon om fri rettshjelp

Innledning
Privatpersoner kan få advokatutgiftene sine helt eller delvis betalt av staten. I noen typer saker kan alle få fri rettshjelp. I andre saker er det inntekt og formue som avgjør om du kommer inn under ordningen. Fri rettshjelp blir ikke gitt automatisk. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Vær også klar over at rettighetene dine kan endre seg underveis i løpet av en sak dersom den økonomiske situasjonen din blir forandret.

Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Fri rettshjelp kan dekke både utgifter i forbindelse med rettssaker (fri sakførsel) og annen advokatbistand (fritt rettsråd). Når du går til en advokat, er advokaten forpliktet til å informere deg om fri rettshjelp dersom det kan tenkes at du kommer inn under ordningen. I enkelte saker har advokatene selv myndighet til å innvilge fritt rettsråd. Spør gjerne advokaten på forhånd om han eller hun tar oppdrag som betales av staten gjennom fri rettshjelp. I de aller fleste tilfeller vil det være advokaten din som søker om fri rettshjelp på dine vegne. I en del saker kan du søke om behovsprøvd fri rettshjelp. I enkelte saker kan du imidlertid få fri rettshjelp uavhengig av hva slags økonomi du har.  

Behovsprøving - hvor mye kan du tjene?
Hvor høy inntekt og formue du selv og eventuelt også ektefellen/samboeren din har, er avgjørende for om du kan få fri rettshjelp i disse sakene. For å få fri rettshjelp må du som hovedregel ikke ha årlig bruttoinntekt over 246 000 kroner eller nettoformue over 100 000 kroner. Har du ektefelle/samboer, blir økonomien vurdert samlet. Inntektsgrensen er 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi.  

Egenandelen - hvor mye må du betale selv?
Advokatene er pålagt å kreve inn en egenandel i disse sakene, og denne egenandelen kan bli innkrevd på forskudd. Tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du likevel å betale egenandelen. Du skal heller ikke betale egenandel i saker der du får fri rettshjelp uavhengig av inntekt (uten behovsprøving).  I saker som gjelder rådgivning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen 905 kroner (fra 1. januar 2011). Beløpet tilsvarer den offentlige timesatsen (salærsatsen) advokatene får i slike saker. I saker som går for domstolene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 prosent av kostnadene. Det er imidlertid satt et tak som innebærer at ingen skal betale mer enn 4525 kroner i egenandel. Dette tilsvarer fem ganger salærsatsen. 

Merk
Selv om du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger dersom du taper en rettsak. Din økonomiske situasjon kan komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om du hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at du ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata deg støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt. Det kan også hende at økonomien din blir svekket underveis i saken slik at du blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp i etterkant. Staten vil i slike tilfeller kunne etterbetale støtte.